Byggesøknad for garasje og uthus

 

Denne artikkelen redegjør for hvilke garasjer og uthus som er unntatt søknadsplikt og hvilken type byggesøknad skal benyttes ved søknadsplikt.


Byggesøknad for garasje og uthus

Ønsker du hjelp med byggesøknad og/eller prosjektering? Kontakt oss gjerne via e-postadressen post@framingenior.no eller fyll ut kontaktskjemaet for et godt tilbud.


Ønsker du et godt tilbud på hjelp med byggesøknad og tegninger? Fyll ut skjemaet under

Garasjer og uthus som er unntatt søknadsplikt

Oppføring av frittliggende garasjer og uthus kan være søknadspliktig. Dette betyr at du som tiltakshaver må undersøke om det må innhentes tillatelse fra kommunen før du kan føre opp byggverket. 1. juli 2015 ble det åpnet for at enkelte bygninger opp til 50 m2 kan oppføres uten tillatelse fra kommunen. Med «bygning» gjelder byggverk med vegger og tak.

Unntaket fra søknadsplikt gjelder frittstående bygninger som tilfredsstiller følgende krav:

  • Unntaket gjelder for eiendommer som er bebygd med bolig-, fritids- eller næringsbygg.

  • Bygget må være i samsvar med plan- og bygningsloven, gjeldende plan (kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og/eller bebyggelsesplan). Dersom tiltakshaver nøyer seg med å søke om dispensasjon, og søknaden innvilges, kreves det ikke byggesøknad.

  • Bygningen skal ikke kunne brukes til beboelse. Det betyr at bygningen ikke kan inneholde kjøkken, stue, soverom eller våtrom.

  • Arealet må ikke overskride 50 m2 (BYA og/eller samlet BRA). Vær oppmerksom på at BRA regnes fram til (men ikke med) inntrukne porter.

  • Avstand til nabogrense må være minimum 1 meter.

  • Avstand til annen bygning må være minimum 1 meter.

  • Mønehøyde må være maks 4 meter.

  • Gesimshøyde må være maks 3 meter.

  • Bygget kan bygges i 1 etasje.

  • Bygningen må ikke plasseres direkte over ledninger.

  • Plasseringen må være i tråd veg veglovens og jernbanelovens bestemmelser.


Vi anbefaler alle å rådføre seg med kommunen for å avklare søknadsplikt og søknadsform.

 

Byggesøknad for garasje og uthus opp til 70 m2

Oppføring av garasjer opp til 70 m2 BRA/BYA krever en byggesøknad uten ansvarsrett; du som tiltakshaver kan selv være ansvarlig for både planlegging, byggesøknad og oppføring av bygget. Vær oppmerksom på at BRA regnes fram til (men ikke med) inntrukne porter. Bygget kan ikke benyttes til beboelse, noe som innebærer at du ikke kan overnatte i bygningen, men den kan benyttes til personopphold på dagtid (jevnfør SAK10 § 3-1, bokstav b). Garasjen eller uthuset kan oppføres i 1+0,3 måleverdig plan, og kan i tillegg være underbygget med kjeller, men merk at himlingen i kjelleren ikke kan stikke høyere enn 1,5 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Kjellerens bruksareal regnes ikke med i begrensningen på 70 m2.

Normalt vil en byggesøknad være bygget opp slik:

  • Følgebrev

  • Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett (blankett)

  • Dokumentasjon på nabovarsling

  • Inntegnet situasjonskart

  • Tegninger med inntegnede terrenglinjer

  • Estetisk redegjørelse


Flere vedlegg kan være nødvendig i enkelte saker. Dette kan være:

  • Søknad om dispensasjon fra gjeldende plan (kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og/eller bebyggelsesplan)

  • Kart med inntegnede frisiktlinjer

  • Søknad om avkjørselstillatelse

 

Byggesøknad for garasje og uthus over 70 m2

Et bygg av denne størrelsen krever en byggesøknad med ansvarsretter; dette betyr at du som tiltakshaver kan normalt ikke være ansvarlig for verken søknad eller oppføring. Kravet til ansvarsretter gjelder også om bygget får et areal på loft som er større enn 1/3 av underliggende etasjes areal.

Om garasjen eller uthuset skal benyttes sammen med tiltakshavers enebolig kan tiltakshaver søke om personlig ansvarsrett som selvbygger.

Normalt vil en byggesøknad være bygget opp slik:

  • Følgebrev

  • Søknad om tillatelse til tiltak

  • Opplysninger om tiltakets ytre rammer

  • Dokumentasjon på nabovarsling

  • Inntegnet situasjonskart

  • Tegninger med inntegnede terrenglinjer

  • Gjennomføringsplan

  • Erklæringer om ansvarsrett

  • Estetisk redegjørelse


Flere vedlegg kan være nødvendig i enkelte saker. Dette kan være:

  • søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, gjeldende plan (kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og/eller bebyggelsesplan)

  • kart med inntegnede frisiktlinjer

  • søknad om avkjørselstillatelse

 

Plassering av garasjer og uthus

Plan- og bygningsloven åpner for at frittstående garasjer og uthus på inntil 50 m2 (BYA og/eller samlet BRA) kan oppføres uten forutgående byggesøknad og godkjenning. Slike bygninger kan plasseres med 1 meters avstand fra nabogrense, om ikke lokale bestemmelser krever større avstand.

Frittstående garasjer og uthus med størrelse over 50 m2 (BYA og/eller samlet BRA) skal i utgangspunktet plasseres minimum 4 meter fra nabogrense. Kommunen kan godkjenne at bygget plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter om 1) eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller 2) det innvilges dispensasjon. Kommunen vil normalt være tilbakeholdene med å innvilge dispensasjon fra avstandsbestemmelsene i plan- og bygningsloven, og samtykkeerklæring er derfor å anbefale.

Frittstående garasjer og uthus der et av rommene er større enn 50 m2, vil få avstandskrav også til bygg på egen eiendom. Avstanden skal da være minimum 8 meter, om det ikke gjøres avbøtende branntekniske tiltak.

 

Forholdet til øvrige myndigheter

Dersom byggesøknaden er avhengig av uttalelse eller samtykke fra annen myndighet, skal kommunen oversende saken for uttalelse. Dette er  i henhold til veiledningen til SAK10 § 6-2 som sier at «bygningsmyndigheten har plikt til å innhente eventuelle tillatelser, samtykker og uttalelser fra de myndighetene som berøres av det aktuelle tiltaket.» Selv om plikten til å innhente uttalelser hviler på kommunen, vil det normalt være tidsbesparende om tiltakshaver eller ansvarlig søker gjør dette i forkant av innsendelse av byggesøknaden.


Innholdet i denne artikkelen inneholder forfatterens forståelse, tolkning og konklusjon av relevante lover, forskrifter, rundskriv, tolkningsuttalelser, anerkjent juridisk teori mv. Innholdet er derfor beskyttet av åndsverkloven § 2. Enhver gjengivelse av innholdet i «opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller annen bearbeidelse» (jfr. fjerde avsnitt) vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende lovgivning.