Artikkelen gir informasjon om regler som gjelder ved innsendelse av byggesøknad for påbygg.

Påbygg er et søknadspliktig tiltak der man bygger i høyden over eksisterende areal, og der det bebygde arealet (BYA) ikke økes. Påbygg må ikke forveksles med tilbygg, der man øker byggverkets BYA.

I henhold til plan- og bygningsloven (pbl. § 20-3) er påbygg søknadspliktig med krav til ansvarlige foretak. I praksis betyr dette at kvalifiserte foretak må ta ansvaret for byggesøknad, prosjektering og utførelse. Enkelte påbygg stiller også krav til uavhengig kontroll.

Hva, hvor, hvem og hvordan

For å kunne godkjenne en byggesøknad for påbygg må kommunen vite HVA som skal bygges, HVOR det skal bygges, og HVEM som skal ha ansvaret.

Målsatte plan-, snitt- og fasadetegninger gir kommunen et bilde av hva som skal bygges. Tegningene skal være i målestokk, samt inneholde alle opplysninger som er nødvendig for at kommunen skal kunne vurdere tiltaket opp mot gjeldende bestemmelser (reguleringsplan og/eller kommuneplanens arealdel).

Inntegnet situasjonskart (situasjonsplan) med alle nødvendige mål viser hvor tiltaket skal plasseres på eiendommen. Situasjonskartet må være godkjent for byggesøknad, og ikke eldre enn ett år.

Gjennomføringsplan og erklæringer om ansvarsrett viser hvem som skal prosjektere (skriftlig planlegge), utføre og eventuelt kontrollere tiltaket. Ansvarlig søker avklarer hvilke fag som er relevante ved byggesøknad for påbygg.

Hvordan man søker om tillatelse

Tillatelse kan omsøkes og gis i ett eller flere trinn:

1) Trinnvis byggesaksbehandling: Ved trinnvis byggesaksbehandling vil det først søkes om rammetillatelse, og senere igangsettingstillatelse. Ved rammetillatelse gis det tillatelse til de ytre rammene i prosjektet – altså hva og hvor det skal bygges. Trinnvis byggesaksbehandling er mest aktuelt ved større tiltak, eller der tiltaket er avhengig av dispensasjon og man vil avklare dispensasjonsforholdene før ytterligere ressursbruk i byggesaken.

2) Byggesaksbehandling i ett trinn: Om påbygget er av enkel karakter, og det er prosjektert i tråd med alle nasjonale og lokale bestemmelser, vil det være mest hensiktsmessig med søknad og behandling i ett trinn. Ved tillatelse i ett trinn gis det tillatelse til alle forhold – altså hva og hvor det skal bygges, og det registreres hvem som skal bygge.

byggesøknad for påbygg – Kommunens behandling og tidsfrister

Plan- og bygningsloven § 21-7 angir hvilke tidsfrister som gjelder for kommunens behandling av søknaden. Tidsfristene er utdypet i byggesaksforskriftens kapittel 7. Ved søknad om påbygg er det en behandlingsfrist på enten 3 eller 12 uker. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter.

Les mer: Behandlingstid for byggesøknad

En tillatelse, enten det er rammetillatelse, eller ett-trinns tillatelse, er gyldig i tre år. Fristen løper fra det tidspunktet tillatelsen blir meddelt tiltakshaver. Selve byggeprosessen, det vil si det fysiske bygge- eller rivningsarbeidet, må være satt i gang.

Innholdet i denne artikkelen inneholder forfatterens forståelse, tolkning og konklusjon av relevante lover, forskrifter, rundskriv, tolkningsuttalelser, anerkjent juridisk teori mv. Innholdet er derfor beskyttet av åndsverkloven § 2. Enhver gjengivelse av innholdet i «opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller annen bearbeidelse» (jfr. fjerde avsnitt) vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende lovgivning.